Familien Dybvig gikk flere runder med arkitekt og utbyggere før huset de ønsket seg sto ferdig. Resultatet var verdt all ventingen – nå har den eldre boligen på Stokka fått nytt liv.

Ønskehuset på Stokka er endelig blitt en realitet

19. desember 2000 flytter det nygifte paret inn i Stokkabrautene 5, med flyttelass og deres første barn på vei. De vet allerede nå at de vil gjøre større endringer i boligen fra 1969, men først må de bo seg inn og spare opp.

Over de neste årene blir det mange mindre oppussingsprosjekter, for å gjøre huset til et hjem i deres egen stil. Dette hjelper litt, men ideen om en større rehabilitering gnager. De har lyst til å ta ut hele potensialet i det konstruksjonsmessig solide huset med to store grunnflater på over 120 kvadratmeter og loft.

– Det var veldig rosa da vi flyttet inn. Rosa marmor rundt den «engelske» peisen, rosa kinnasand tapet og rosa vegg til vegg-tepper. Til og med hybelen i kjelleren hadde mørkerosa veggpanel. Vi gjorde en del overflatebehandling for å modernisere der vi kunne, fikset litt her og litt der. Vi tok begge badene i hoveddelen og kjøkkenet i løpet av disse 18 årene. Likevel, den manglende totaliteten, kjeller- og romutnyttelsen plaget oss, for vi visste at potensialet var der, sier Dybvig.

De var lenge på utkikk etter andre helt nye eller totalrenoverte hus på Stokka, men klarte aldri å legge fra seg tanken om å gjøre akkurat dette huset til boligdrømmen.

– Det er en avveining man må ta når man ønsker forandring, om man vil kjøpe noe nytt eller bygge videre på det man har. Vi er glade for valget vi tok.


Slik så huset ut før rehabiliteringen startet.

Flott resultat – krevende prosess

22. desember 2017 flytter familien på fire igjen inn i Stokkabrautene 5. De måtte flytte ut i åtte måneder mens arbeidet pågikk, og det er godt å komme hjem. Adressen er den samme, men det er som å komme inn i et helt nytt hus.

For da ekteparet omsider hadde bestemt seg for å realisere ønskehuset, skulle det gjøres skikkelig. De engasjerte først en arkitekt som kunne videreutvikle og raffinere ønskene, lage en grundig tegning og stå for nødvendige godkjennelser. Deretter kom Jadarhus på banen med oppbrettede ermer og detaljtegninger etter en anbudsrunde.

– Vi ville ha en stor og robust entreprenør som også bryr seg om de små detaljene som var viktige både for oss og i henhold til arkitektens råd og detaljer. Den gode og tette dialogen er avgjørende når man skal gjennom en så krevende prosess som et slikt prosjekt er, sier Dybvig.

– Det ble mer omfattende enn vi hadde forestilt oss, så det er smart av kunden å være godt forberedt før man går inn i noe sånt. Du kan bli ganske frustrert når du innser at du kanskje ikke har jobbet godt nok med og egentlig ikke forstått viktige, og ofte små detaljer i tegningene som håndverkerne forholder seg til. Vi fant gode løsninger sammen underveis, men jo bedre forberedt man er på forhånd som kunde, jo enklere blir det for begge parter, sier ekteparet.


Familien Dybvig har fått en stor og åpen stue i det «nye» huset. Foto: Rune Sørensen

Måtte svelge noen kameler

Byggearbeidet startet i april i fjor. De to første månedene gikk med til graving og betonglegging. Målet var at familien skulle være på plass i ferdig rehabilitert hus innen jul. Og det klarte de.

– Vi møter alltid på noen utfordringer underveis i en slik omfattende prosess. Vi støtte blant annet på noen store steiner nede i kjelleren – det er slike ting vi ikke kan vite om før vi plutselig treffer på det. Det kan oppstå situasjoner underveis, som vi må finne en løsning på sammen med kunden. Og det ordner seg som regel alltid, sier byggeleder Andreas Dalset Wold.

Huset har blitt etterisolert, fått ny kledning og nye vinduer. Det har blitt lagt drens rundt hele boligen. Kjelleren ble gravd ut, og halve kjelleren er blitt til en flott hybelleilighet til utleie. I hovedetasjen er det meste helt nytt. Inngangen er snudd, peis-, kjøkken- og loftløsningene fullstendig moderniserte. Taket er det eneste som står igjen mer eller mindre uberørt.

– Vi visste veldig godt hva vi overordnet ville, men vi fikk uvurderlige råd og løsninger fra arkitekt og utbygger før og under byggeprosessen. Da frustrasjonen og utfordringene dukket opp underveis, skyldtes det først og fremst at vi ikke hadde tenkt godt nok gjennom løsningene og hadde andre forventninger til detaljer i forhold til tegningene. Det var ikke så lett der og da. Vi måtte svelge noen kameler, da noen av detaljene vi ville ha var mer omfattende enn vi forsto, og ble dermed for dyre og tidkrevende. Men dette er ikke noe vi tenker på i dag – vi er utrolig fornøyde med det ferdige resultatet. Det ble faktisk bedre enn forventet, sier ekteparet.


Nå har familien fått åpen kjøkken- og stueløsning. Foto: Rune Sørensen